De som har møtt Ivan, blir overrasket når de møter Gnist. Hun er farens strake motsetning - på mange måter. Gnist har èn fart - full fart! :-) Fra første stund har vi trent ro, ro og atter ro med henne. Inne er hun derfor nå helt rolig - ute er hun fremdeles... Gnist! :-)

Gnist gjør ingenting halvveis - og også "tenårene" hennes er tøffe. Hun - hunden som er utrolig godt sosialisert med andre hunder og kanskje litt dårligere miljøtrent i forhold til by, lyder og masse mennesker overrasket meg stort. I byen takler hun alt - tog, buss, masse mennesker, barn, sykler, joggere - alt dette har hun er rolig forhold til. Ble så utrolig stolt første gang jeg bodde en uke i Oslo med henne. MEN - det Gnist har brukt puberteten til å gire seg opp over er; andre hunder. De kan gjerne få treffe henne løs, fremmede hunder er velkommen inn i huset, hun kan gjerne gå forbi hunder rolig på tur, men går de utenfor hennes hundegård - da er katastrofen et faktum. Hun girer seg opp så selv Ivan gir opp å sette grenser på det. Dette er med andre ord det jeg trener på å få henne til å slutte med for tida - greit å trene også i den vanskelige pubertetstida.

Fordelen ved at Gnist er en aktiv, kvikk type, er at hun lærer utrolig fort. Som 6 måneder var hun allerede mye flinkere til å gå spor enn det Ivan, som har trent masse, er. Til våren begynner vi med vanntrening - spennende å se hvordan lille frøken liker det.

Og ja... "lille frøken" - og dette spør mange om - hun er veldig, veldig liten til å være nuffe, bare litt over halvparten så stor som Ivan. Noen utstillingshund er hun neppe, men det tar vi nok oss heller aldri bryet med å finne ut.

Og kanskje, kanskje, men veldig lite trolig:-), blir hun en rolig "Ivan" på sine eldre dager hun også. Ivan, Felix og jeg lever i håpet og nekter å innrømme at vi egentlig liker henne best akkurat sånn hun er! :-)