Ivan skulle opprinnelig bo hos oss noen uker i desember 2002 fram til man fant nye eiere til ham. Både Frode og jeg hadde på forhånd noen tanker om at en nuffe var en hunderase som passet oss dårlig - vi trodde at de var kjedelige å trene med og at de siklet mye. Ivan motbeviste alle negative forestillinger vi hadde - vi ble rett og slett utrolig glade i ham. For å gjøre en lang historie kort: Vi måtte skuffe de som ringte og ville overta Ivan - han hadde allerede funnet sitt nye hjem!

Ivan er en stor kosebamse - rolig, glad i mennesker, utrolig morsom å trene med og til tider veldig frustrert hormonfrosk..:-) Vi har så vidt begynt å drive vannhundtrening med ham. Dette er en ny og spennende måte å trene hund på for oss, spesielt morsom fordi Ivan så tydelig trives med denne formen for aktivisering. I sommer har vi trent intenst på at Ivan skal vise litt mindre glede hver gang han finner en av oss "druknende" ute i vannet. :-)

Oppdatering 2006

Ivan er fremdeles samme store, gode, trygge gutten, men det har skjedd noen forandringer i livet hans. Først ble han pappa til et kull på 5 vakre valper. Den eneste tispa i kullet, Gnist, har jeg beholdt. Ivan er verdens flinkeste pappa - han var flink med valpene og han er en flink, men streng far for Gnist.

Ulempen ved å bli pappa... eller ved å lage valpene:-), var at Ivan forsto hva han bruke de frustrerende hormonelle kriblingene til! Uff og uff. Han ble helt ute av seg hvis det var løpetid i nærheten - og når man bor ved et pensjonat er det veldig ofte det. I slike perioden sluttet Ivan å spise (selv ikke roastbiff fristet) og han ulet dagen lang. Han ble tynn og pjuskete og fikk eksem. Virkelig ikke greit å være hannhund full av hormoner - som å sitte på glattcelle proppet full av Viagra sa en kursdeltaker en gang.

Det hele endte med at jeg tok en litt vanskelig avgjørelse - jeg valgte å kastrere ham.

Etter kastreringen ble Ivan en ny hund. Han ble utrolig rolig, han har blitt fantastisk flink med alle hunder (selv yppete hannhunder overser han totalt nå), han har blitt matvrak og han har blitt mye mer kosete.

Nå fungerer Ivan som vaktmester, i positiv forstand, her oppe. Han har masse faste oppgaver - går med søpla, henter posten, passer på "mamma" når hun er mørkeredd (går først ned i kjelleren, venter utenfor pensjonatet under kveldsluftingen, sjekker til hesten når han får beskjed om det osv...).

Ivan er en sånn hund man bare får en gang i livet - han er fantastisk! Tusen takk til Sissel, oppdretter, for å ha gitt ham en perfekt start på livet og tusen takk til Thomas, tidligere eier, som har vært utrolig flink med å miljøtrene Ivan fra han var valp.